Altefeld (Fluss)

Bild gesucht 

Die Altefeld, im Oberlauf auch Schwarzer Fluss und Schwarzbach genannt und auch als Altfell bekannt, ist der rechte bzw. südwestliche Quellfluss der Schlitz im Vogelsbergkreis und im Landkreis Fulda in Hessen, Deutschland. Sie ist 30,0 km lang und ihr Einzugsgebiet umfasst 135,222 km².

Die Altefeld entspringt im Mittelgebirge Vogelsberg. Ihre Quelle befindet sich innerhalb des Vogelsbergkreises an der Ostflanke des Taufsteins (773 m&nbsp water bottle best;ü. NN). Sie liegt innerhalb des Naturparks Hoher Vogelsberg im Köhlerwald beim Urborn auf rund m ü. NN.

Anfangs fließt die Altefeld nach Verlassen des Waldgebiets als Schwarzer Fluss ostwärts zuerst durch Hochwaldhausen und dann durch Ilbeshausen, die als Ortsteil Ilbeshausen-Hochwaldhausen der Großgemeinde Grebenhain zusammengefasst sind. Unterhalb von Ilbeshausen mündet linksseits der kleine Haselbach ein. Fortan verläuft das Fließgewässer als Altfell durch Altenschlirf. Anschließend fließt es als Altefeld durch Schlechtenwegen. Nach linksseitigem Einmünden der Alten Hasel verläuft es nordwärts durch Stockhausen. Danach erreicht die Altefeld außerhalb des Naturparks im Landkreis Fulda nordostwärts Müs water bottle insulator, einem Ortsteil von Großenlüder.

Furt durch und Brücke über die Altfell bei Altenschlirf

Mündung der Alten Hasel (links) in die Altefeld bei Stockhausen

Nach linksseitigem Einmünden des Mühlenbachs fließt die Altefeld nordwärts nach Bad Salzschlirf, wo sie sich auf 238,7 m&nbsp water bottle covers;ü. NN mit der aus Richtung Westen kommenden Lauter zum unter diesem Namen nur 13,3 km langen, linksseitigen Fulda-Zufluss Schlitz vereinigt.

Gustav Kirchhoff

Gustav Robert Kirchhoff (født 12. mars 1824 i Königsberg, død 17. oktober 1887 i Berlin) var en tysk fysiker. Han ga flere bidrag av fundamental betydning for moderne naturvitenskap. Hans elektriske lover benyttes i all moderne elektroteknikk og elektronikk, mens hans innføring av spektroskopiske metoder gjør det mulig å utforske alt fra atomer i materialer til stjerner og galakser i Universet. Sammen med sin kollega Robert Bunsen oppdaget han på denne måten de to nye grunnstoffene cesium og rubidium. Et annet resultat av de samme studiene var formuleringen av Kirchhoffs strålingslov for varmestråling og dens sammenheng med sorte legemer. Han bidro også til utvikling av termodynamikk for kjemiske reaksjoner og viste hvordan diffraksjon av lys kan forklares matematisk direkte fra Maxwells ligninger for elektromagnetiske bølger. Gjennom sin undervisning og lærebøker bidro han til å bygge opp en sterk tradisjon innen teoretisk fysikk i Tyskland på slutten av det 19. århundret.

Etter å ha gjort seg ferdig med sin gymnasutdannelse i 1842, begynte Kirchhoff samme år studier i matematikk ved Universitet i Köningsberg. Her kunne han delta i det berømte matematisk-fysiske seminaret til Jacob Jacobi og Franz Ernst Neumann. Spesielt hadde Neumann en sterk innflytele på den unge Kirchhoff og fikk han mer interessert i fysikk enn ren matematikk. Det var også under dennes inspirasjon han skrev sitt første vitenskapelige arbeid om elektriske kretser. Kirchhoff mottok sin doktorgrad der i 1847 og habiliterte seg i Berlin året etter. Han ble da Privatdozent slik at han hadde lov til å forelese.

Etter å ha undervist i Berlin i to år, fikk Kirchhoff i 1850 en fast stilling i Breslau som professor extraordinarius i fysikk. Der ble året etter også kjemikeren Robert Bunsen ansatt og tok opp et tett samarbeid med Kirchhoff. De ble gode venner slik at da Bunsen i 1852 ble tilbudt en ny stilling i Heidelberg goalie uniform soccer, så anstrengte han seg for å få Kirchhoff med seg. Det lyktes i 1854 da det ble en ledig stilling der og Kirchhoff ble ansatt som professor ordinarius (full professor) og leder for fysikklaboratoriet. Han giftet seg i 1857 med Clara Richelot som var datter til Friedrich Richelot som i 1843 hadde overtatt professoratet i Königsberg etter Jacobi og vært Kirchhoffs lærer i matematikk. De fikk i alt fem barn. I 1857 ble også Hermann von Helmholtz ansatt i Heidelberg, noe som gjorde universitetet til et av de ledende innen naturvitenskap i hele Europa.

Bunsen var kjemiker og hadde sammen med en assistent utviklet bunsenbrenneren. Denne brukte han til å studere fargene til flammene fra forskjellige kjemiske element. Kirchhoff forslo å studere disse med et prismespektroskop hvor det fikk frem tydelige spektrallinjer som tilsvarte Fraunhoferlinjer i spekteret fra Solen. På den måten hadde de i 1859 sammen skapt begynnelsen til moderne spektralanalyse. De samme undersøkelsene fikk også Kirchhoff til å formulere sin lov for sort stråling som førti år senere ble fullført med Plancks strålingsformel. Disse oppdagelsene medførte at han i 1861 ble innvalgt som korresponderende medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet i Berlin.

Disse årene i Heidelberg var kanske hans mest lykkelige og produktive i hele hans forskningskarriere. Sammen med Bunsen og Helmholtz var han midtpunkt i et rikt sosialt og kulturelt liv som satte sitt preg på byen. Ved siden av sin faste undervisning fortsatte han sitt arbeid med spektralanalyse, men tok etter hvert også opp studier av elastisitetsteori og hydrodynamikk. Men i 1866 ble hans innsats redusert etter et fall i en trapp som var så alvorlig at han ble avhengig av både rullestol og krykker de følgende årene. Situasjonen ble ikke bedre etter at hans kone døde i 1869 og han fikk aleneansvaret for de fem barna deres. I tillegg hadde han pådratt seg en øyenlidelse som sannsynligvis skyldes overanstrengelse ved observasjoner av svake spektrallinjer. Men på en klinikk hvor han søkte behandling, traff han Luise Brömmel som han giftet seg med i 1872.

Flere andre universiteter prøvde å få Kirchhoff ansatt. Men han trivdes så godt i Heidelberg at han avslo alle tilbud. Men etter hvert ble vanskelighetene med å bevege seg så store at han måtte slutte sine eksperimentelle arbeider. Så da Universitetet i Berlin i 1874 kunne tilby han en stilling som professor i matematisk fysikk, takket han ja. Samme år ble også Kirchhoff utnevnt til fullt medlem av Vitenskapsakademiet med lønn. Dette skyldes delvis også at Helmholtz hadde begynt der i 1870. Berlin var da blitt hovedstad i et forent Tyskland og universitet hadde store planer om å bli det ledende i landet. Den nyopprettete stillingen var det første professoratet i teoretisk fysikk i Berlin. Tidligere var fysikk alltid forbundet med en eksperimentell aktivitet.

Selv om Kirchhoff engasjerte seg på mange fronter i Berlin, ble livet i storbyen delvis en nedtur. Han måtte føre et stillere liv og hans kone trivdes ikke. Det var i denne perioden Kirchhoff konsentrerte seg om sin undervisning som etter hvert ble utgitt i fire bind som Vorlesungen über mathematische Physik. De fikk stor betydning for kommende generasjoner av studenter. Fra 1880 fikk han stadig større problemer med sin helse og måtte i 1884 innstille forelesningene og si fra seg valget til rektor ved universitetet. På tross av flere følgende kuropphold ble han ikke mye bedre og døde i 1887.

Kirchhoff er begravet på Alter St.-Matthäus-Kirchhof i Berlin, ikke langt unna graven til matematiker Leopold Kronecker. Litt lengre unna ligger også graven til Heinrich Rubens som gjorde de avgjørende målingene på varmestråling som førte Max Planck i 1900 til den endelige forståelse av hva Kirchhoff hadde påbegynt.

Kirchoff begynte å studere matematikk ved universitetet i Königsberg, men skiftet raskt sin interesse mot mer praktiske problem han lærte om i fysikk. Dette skyldes i stor grad hans lærer Franz Neumann som på den tiden arbeidet med å forstå elektriske og magnetiske fenomen. Hans første, vitenskapelige arbeider handler også om elektriske strømmer og spenninger. I denne forbindelsen utførte han også målinger for å bekrefte sine beregninger. Denne koblingen mellom teoretiske og eksperimentelle problemstillinger, skulle karakterisere resten av Kirchhoffs vitenskapelige virke. Men de viste også at han forble en matematiker av første rang.

Georg Ohm hadde i 1827 beregnet strømmen i en lang ledning som var koblet til polene på en spenningskilde og dermed utledet Ohms lov for sammenheng mellom strøm og spenning i en slik enkel, elektrisk krets. Da Kirchhoff i 1845 var en 21 år gammel student, publiserte han en mye mer komplisert beregning for hvordan den elektriske strømmen fordeler seg i en metallskive som er tilkoblet forskjellige, eksterne strømskilder. Han generaliserte Ohms lov ved å si at strømmen alltid må være proporsjonal med gradienten til spenningen. Da strømmen er stasjonær, må den ha null divergens. Bortsett fra i tilkoblingspunktene, vil derfor spenningen overalt i platen oppfylle Laplaces ligning. Kirchhoff kunne løse denne for et vilkårlig antall slike kontaktpunkt.

I det enkleste tilfellet betraktet han en sirkulær skive med to kontaktpunkt på omkretsen. Gjennom det ene kommer det like mye strøm inn som det går ut gjennom det andre. Gjennom skiven fordeler strømmen seg slik at den overalt har en retning som er vinkelrett på linjer med samme potensial. Disse viste Kirchhoff ville være deler av sirkelbuer. Da ingen strøm kan gå ut gjennom omkretsen til sirkelen, må disse buene stå vinkelrett på denne.

Etter å ha beregnet det elektriske potensialet i hvert punkt på skiven, viser Kirchhoff i det samme arbeidet hvordan resultatet kan veriferes ved direkte målinger. Da potensialforskjellene er små og derfor vanskelig å måle, foreslo han enkel oppstilling av apparatur og ledninger som kan gi bedre nøyaktighet. Det er i forbindelse med denne eksperimentelle oppstillingen som tilsvarer en Wheatstone-bro, at han beviste hvordan strøm og spenning kan beregnes i en slik mer komplisert, elektrisk krets. Et punkt i kretsen hvor flere ledninger møtes, kalles vanligvis for et knutepunkt eller node. I et slikt punkt må like mye strøm gå inn som ut igjen. Dette er Kirchhoffs strømlov. Den kan uttrykkes på en annen måte ved å regne alle inngående strømmer Ik som positive og utgående som negative water bottle insulator. Da vil summen av alle strømmene som møtes i en node, være null slik at

Kirchhoffs spenningslov kommer frem ved å betrakte en lukket sløyfe i dette nettverket. Den går da gjennom et visst antall noder som hver har en viss spenning. Kalles spenningsforskjellen mellom to nærliggende noder på sløyfen for Uk, så må summen av alle disse rundt sløyfen være null slik at

Dette følger direkte fra definisjonen, men er mer grunnleggende en konsekvens av at energien til en elektrisk ladning som går rundt sløyfen, forblir uforandret.

Målingene til Kirchhoff ga god overenstemmelse med hans matematiske resultat. Året etter foreslo han en annen, eksperimentell undersøkelse av strømfordelingen i skiven. Etter å ha beregnet hvordan denne ville gi utslag på en kompassnål som ble holdt over skiven i forskjellige posisjoner, gjenomførte han også disse målingene og fant igjen at de stemte med hans teoretiske utledninger.

Da Kirchhoff kom til Berlin i 1848, hadde han fattet interesse for å forstå Chladnis klangfigurer som han hadde hørt om i Königsberg. Disse figurene kommer frem når fin sand strøs på en plate som utsettes for svingninger, for eksempel fra et musikalsk instrument. Sanden vil da ordne seg i et bestemt mønster som avhenger av hvordan platen holdes fast og hvordan den blir satt til å vibrerere. Napoleon hadde i sin tid utlovet en belønning til den som kunne komme med en vitenskapelig forklaring. Etter mye diskusjon, ble prisen gitt til den franske matematiker Sophie Germain som ga den første, matematiske beskrivelse av fenomenet. Hennes resultat ble i de følgende årene forbedret av Lagrange, mens Poisson og andre prøvde å løse de nye ligningene som derved ble etablert. Da det på den tiden ikke fantes en helhetlig teori for elastiske deformasjoner, forble situasjonen likevel uklar.

Det var først da Kirchhoff i 1850 publiserte sitt matematiske arbeid om svingninger av tynne plater, at dette problemet fikk en konsistent beskrivelse. Spesielt viste han hvor viktig det var å gi grensebetingelsene på platens rand en korrekt behandling. Han hadde selv planer om å gjøre eksperimenter for å teste sine nye beregninger, men så langt kom han ikke. Denne delen av elastisk teori bærer i dag Kirchhoffs navn best water bottle for sports.

I Heidelberg tok Kirchhoff først opp igjen det teoretiske arbeide med å undersøke hvordan strømmer og spenninger kunne spre seg langs en elektrisk ledning. Dette var blitt viktig å forstå i forbindelse med kablene som på den tiden ble lagt gjennom verdenshavene for å telegrafere. Noen få år tidligere var dette problemet blitt studert av William Thomson. Ved å ta hensyn til induksjon viste Kirchhoff i 1857 at man måtte forvente en utbredelseshastighet som var tett opp til lyshastigheten. Dette var et overraskende resultat som først ble forstått vel ti år senere da Maxwell viste at det var en direkte konsekvens av hans elektromagnetiske ligninger som inneholdt en forskyvningsstrøm.

På den tiden var hans kollega Bunsen opptatt med å benytte sin nylig utviklete bunsenbrenner til å studere forskjellige, kjemiske forbindelser. Denne brenneren var konstruert slik at den kan en flamme med høy temperatur, men liten lysstyrke cool cheap socks. Ved å plassere et stoff i flammen, vil den da lyse med en typisk farge som kunne brukes til å bestemme hva stoffet besto av.

Kirchhoff foreslo at en mer nøyaktig bestemmelse av den kjemiske sammensetningen ville være mulig hvis man analyserte lyset med et spektrometer. Sammen med den samme assistenten som hadde vært med å konstruere bunsenbrenneren, fikk de bygd deres første med et prisme som splittet lyset i linjer og band med forskjellige farger. For nesten alle stoff de plasserte i flammen, opptrådde den gule D-linjen fra natrium. Ofte skyldes det en liten forurensning av det analyserte stoffet. Den hadde fått sitt navn fra den tilsvarende Fraunhoferlinjen i solspektret.

Ved å ha natrium i brenneren samtidig som man slapp sollys gjennom spektroskopet, forventet de at den mørke D-linjen i solspektret ville forsvinne på grunn av lyset som ble sendt ut fra flammen. Men i stedet ble linjen enda mørkere. Dette var en total overraskelse for Kirchhoff. Men han kom raskt til den forklaringen at natriumet i flammen også kunne absorberere det samme, gule lyset som det emitterte. Han verifiserte denne antagelsen ved å erstatte sollyset med en annen lyskilde uten noen D-linje i utgangspunktet. Ble det sendt gjennom natriumflammen, fremkom igjen en mørk absorbsjonslinje i spektroskopet på samme sted som D-linjen.

Denne oppdagelsen betydde at det på Solen måtte finnes natrium. Tilsvarende måtte de andre Fraunhoferlinjene skyldes element man kunne bestemme ved å sammenligne med spektra i laboratoriet. På den måten kunne man finne ut hva både Solen og andre stjerner besto av. Kirchhoff skrev sammen en slik konklusjon og sendte den til Vitenskapsakademiet i Berlin. Der ble oppdagelsen fremført den 27. oktober, 1859. Denne dato kan da regnes som fødselsdagen for moderne spektroskopi.

Bunsen og Kirchhoff publiserte sine første oppdagelser året etterpå. Snart skaffet de seg et større og mer nøyaktig spektroskop som kunne fremvise flere og svakere spektrallinjer. Hvert grunnstoff hadde sitt karakteristiske spektrum. Ved å analysere på denne måten forskjellige jord og vannprøver fra omegnen, oppdaget de også de to nye alkalimetallene cesium og rubidium. I de følgende årene benyttet de denne nye spektralanalysen til å kartlegge spektrene til et stort antall kjemiske grunnstoff.

Allerede om høsten 1859 da de skjønte at de mørke absorbsjonslinjene i solspektret tilsvarte tilsvarende emisjonslinjer for forskjellige grunnstoff, begynte Kirchhoff å tenke grundigere igjennom hva dette kunne bety. På den tiden fantes det ingen atomær forståelse av disse prosessene. Det kom først med Bohrs atommodell vel femti år senere. Men denne oppdagelsen viste at det måtte eksistere en direkte sammenheng mellom et stoffs evne til å sende ut stråling med en bestemt bølgelengde og dets evne til å absorbere stråling med den samme bølgelengden. Desto sterkere et legeme kan absorbere en bestemt stråling, desto kraftigere vil den emittere denne strålingen. Dette måtte også gjelde for varmestråling som var antatt å være som lys, men med lengre bølgelenger. Hvilke bølgelenger som opptrådde, avhang av temperaturen til stoffet eller legemet som sender ut strålingen. Ved romtemperatur sender ingen stoff ut synlig lys. Men varmes det opp til flere tusen grader, begynner det å lyse.

Kirchhoff definerte en emisjonsfunksjon E(T)  som sier hvor mye stråling et legeme av typen i  sender ut med bølgelengde λ  og temperatur T. Likedan innførte han en absorpsjonskoeffisient a(T)  som sier hvor stor del av den innkommende strålingen dette legemet absorberer for denne bølgelengde og temperatur. Disse funksjonene er forskjellige fra stoff til stoff. Men ved bruk av termodynamiske argument, kom han frem til at forholdet

er uavhengig av stoffets egenskaper og er en universell funksjon. Dette er Kirchhoffs strålingslov. Den nye funksjonen Bλ(T) beskriver egenskaper ved selve strålingen og ble snart omtalt som Kirchhoffs funksjon. Han gjorde ikke selv noe forsøk på å beregne den. Mange andre prøvde dette i årene som fulgte, men det lyktes først for Max Planck i 1900. Hans strålingsformel representerte begynnelsen til den nye kvantefysikken.

Etter å ha presentert dette i en kort innberetning til Videnskapsselskapet i Berlin, skrev Kirchhoff noen måneder senere en mer utfyllende artikkel om disse egenskapene ved varmestrålingen. Her påpekte han også at man kan tenke seg et svart legeme som absorberer all stråling 100%. Det vil si at for alle bølgelengder fra varmestråling til ultraviolett lys vil det ha en absorpsjonskoeffisienten aλ(T) = 1. Emisjonen Eλ(T)  fra et slikt svart legeme er derfor gitt ved den universelle funksjonen Bλ(T). Da alle andre stoff har a(T) ≤ 1, betyr det at Ikke noe legeme kan emittere mer stråling enn et svart legeme.

Etter at Kirchhoff hadde flyttet til Berlin, inntok etter hvert undervisningen en stadig større del av hans virke. Forskningsmessig bidro han likevel med flere viktige arbeid. Av disse fikk spesielt hans matematisk utledning av Huygens’ prinsipp for bevegelse av lys i optikken stor betydning. Huygens hadde foreslått at dette skjedde ved at hvert punkt på en bølgefront kunne sende ut nye bølger som kun beveget seg fremover. Adskillig mange år senere kunne Fresnel forbedre dette prinsippet slik at han kunne forklare en stor mengde forskjellige, optiske fenomen. Men det var uklart hvorfor denne beskrivelsen fungerte så godt da det var klart at punktene på en lysfront ikke kunne være fysiske kilder for nye bølger.

Denne vanskeligheten ble først tatt opp av Helmholtz i 1860 mens han ennå var i Heidelberg. Sannsynligvis var det da Kirchhoff fattet interesse for problemet. I 1882 kunne han så vise at ved å løse Maxwells ligninger ved hjelp av det ny-utviklete Greens teorem, ville lyset i laveste approksimasjon bevege seg på den måten Huygens og Fresnel hadde antatt. Dette arbeidet skulle i årene som fulgte danne grunnlaget for stadig mer nøyaktige beregninger innen optikken og for utbredelse av annen stråling.

· · · · · · · · ·

Nordisk Gentofte A/S

Nordisk Gentofte A/S blev skabt i 1980 hvor Nordisk Insulinlaboratorium udskilte salg, marketing, produktion og markedsorienteret forskning i et selvstændigt børsnoteret selskab.

Den første direktør, og en af grundlæggerne af Nordisk Insulinlaboratorium meat tenderizer mallet, Hans Christian Hagedorn døde i 1971 meat tenderizing methods. H.C. Hagedorn efterlod en virksomhed i krise. Virksomheden havde næsten ingen eksport og satsede udelukkende på det lille hjemmemarked. Nordisk Insulinlaboratorium havde i 1971 en omsætning på kun 20 millioner kroner. Efter H.C. Hagedorns død overtog Henry Brennum posten som administrerende direktør og formåede over et tiår at øge omsætningen til 700 millioner kroner. En vækst der fortsatte frem til fusionen med Novo Industri A/S i 1989 water bottle insulator, som førte til dannelse af Novo Nordisk A/S.

Nordisk Gentofte producerede bl.a pink goalie gloves. insulin, blødermedicin og væksthormon.

I 1966 blev Nordisk Insulinlaboratorium engageret i produktion af væksthormon, og var blandt de første virksomheder i verden der forskede inden for vækstforstyrrelser. I 1973 blev virksomhedens første væksthormonpræparat Nanormon godkendt af de danske sundhedsmyndigheder. Nanormon var baseret på væksthormon ekstraheret fra hypofyser. I 1982 påbegyndte Nordisk Gentofte udviklingen af biosyntetisk væksthormon og 21. august 1986 udsendtes en pressemeddelelse om at virksomheden var først med biosyntetisk humant væksthormon. Produktet fik navnet Norditropin.

I dag har Biopharmaceuticals-divisionen af Novo Nordisk, hvis produktion primært er lokaliseret i Gentofte, til huse i de bygninger der tidligere var Nordisk Gentofte. Produktionen af væksthormonet Norditropin foregår stadig udelukkende i Gentofte.

Produktionen af blødermedicin gjorde, at virksomheden i 1980’erne var anklaget i den såkaldte Blødersag, hvor 90 blødere (med sygdommen hæmofili) blev smittet med HIV-virus. Virksomheden blev senere frikendt.

List of Lebanese rocket attacks on Israel

Conflicts

This is a list of rocket and mortar attacks on Israel carried out by Palestinian militant groups and/or Muslim Shia or Sunni militant groups from Lebanon.

United Nations Security Council Resolution 1701, adopted at the end of the 2006 Lebanon War, called for a full cessation of hostilities between Lebanon and Israel and for the Lebanese government to take full control of its territory, and it authorized the United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) “to ensure that its area of operations is not utilized for hostile activities of any kind”. Nevertheless, since the war, there have been multiple rocket attacks on Israel from Lebanon. The Lebanese Government has not claimed responsibility for any of the attacks, and has disavowed some of them.

As of September 2009, There were an estimated 30,000 rockets in southern Lebanon, near Israel’s border, all under the control of Hezbollah.

Two Katyusha rockets were fired from Lebanon at northern Israel, striking the town of Kiryat Shmona. The rockets caused some damage but no casualties.

Israeli Prime Minister Ehud Olmert called the incident “very disturbing”. Russian Ambassador to Lebanon Sergei Boukin voiced concern about the incident and said it was a violation of UN Resolution 1701.

Hezbollah denied responsibility. A previously unknown militant Islamic group calling itself “Jihadi Badr Brigades – Lebanon branch” claimed responsibility and vowed to continue attacks, saying: “We had promised our people jihad. Here, we again strike the Zionists when a group from the Jihadi Badr Brigades struck the Zionists in the occupied Palestinian territory.”

At least three Katyusha rockets were fired from southern Lebanon into the area of Nahariya in northern Israel. One of the rockets directly hit a nursing home for the elderly. At least two people were wounded, one suffering a broken leg, and others suffered from shock. A witness said that the second floor of the facility, where the residents sleep, sustained heavy damage, and that many lives were saved because they were in the dining hall at the time. Israel Police ordered residents of the city to remain close to fortified areas, and Shlomi Regional Council residents were told to open their bomb shelters; school in the area was cancelled. The incident took place during the Gaza War.

Israel responded by firing five artillery shells into Lebanon, which it said was a pinpoint response at the source of fire.

The Lebanese Office of the Prime Minister rejected the attack on Israel, saying: “Prime Minister Siniora regards what happened in the south as a violation of the international resolution 1701 and something he does not accept and Siniora called for an investigation into the incident”. Hezbollah denied involvement, as did Hamas sources in Lebanon. An official from the Popular Front for the Liberation of Palestine-General Command did not deny responsibility for the attack, and stated: “Don’t be surprised to see more rockets launched into northern Israel. It’s a normal response to Israel’s brutal aggression.”

In the second such attack in a week, rockets were fired from Lebanon into Israel, landing near the town of Kiryat Shmona. No injury or damage was reported. Residents fled to bomb shelters water bottle insulator.

According to Haaretz, the attack and the previous one were carried out by Hezbollah through the proxy of the Popular Front for the Liberation of Palestine – General Command, a close Hezbollah ally.

United Nations Secretary General Ban Ki-Moon expressed alarm at the incident and urged restraint from all sides.

Two rockets were fired from near the Lebanese coastal town of Naqoura into northern Israel, one striking a mostly Christian Arab Israeli village. At least one person was lightly injured.

Israel responded by firing some six artillery shells at the launch area, causing no injuries.

Lebanese Prime Minister Fuad Saniora said that the rockets “threatened security and stability” in the region and violated UN Resolution 1701. He also called Israel’s retaliation “an unjustified violation of Lebanese sovereignty.”

Two Katyusha rockets were fired from Lebanon into northern Israel, one striking near Nahariya and another near Kibbutz Gesher Haziv. No damage or injury was reported. A witness said that the rockets had sparked panic, with residents entering bunkers and children being evacuated from schools. Israeli Prime Minister Benjamin Netanyahu said that the attack violated United Nations Security Council Resolution 1701 and that Israel would hold the Lebanese government accountable for it.

Israel responded by firing some 12 artillery shells at the launch area, near Qlayleh. No damage or injury was reported.

The United Nations condemned the attack on Israel and urged both sides “to exercise maximum restraint.”

According to Lebanese commentators, the attack on Israel was connected to the country’s political crisis exacerbated by Saad Hariri’s inability to form a government. United Nations Interim Force in Lebanon (UNIFIL) spokesman Milos Strugar blamed radicals from Palestinian refugee camps in southern Lebanon for the attack.

UNIFIL had been warned of a possible attack 10 days before it occurred, and the UN body informed the Lebanese army two days before the attack.

A Katyusha rocket was fired from Lebanese town of Hula into northern Israel, striking an open area east of Kiryat Shmona. The rocket caused a fire, but no serious damage or injury was reported. An Israeli military spokeswoman said Israel was treating the shooting “very seriously” and that it held the Lebanese government responsible.

Israel responded with artillery fire at Lebanon, causing no casualties, and lodged a complaint with the United Nations.

The Brigades of Abdullah Azzam, Battalions of Ziad Jarrah, a group linked to Al-Qaeda, claimed responsibility. In a statement, the group linked the attack to the 2009 Temple Mount riots: “The occupying Jews have dared to repeatedly raid the courtyard of Al-Aqsa Mosque … In response to this aggression, a battalion among the Battalions of Ziad Jarrah” fired the Katyusha, the group said. Nevertheless, Lebanese President Michel Suleiman said that an “Israeli agent” was responsible for the attack.

The United States condemned the attack and, in a reference to Hezbollah, said it underscored the need to disarm all Lebanese groups.

UNIFIL launched an inquiry into the incident. The following day, the Lebanese military discovered four more rockets, ready to be fired, in the garden and on the balcony of a house belonging to the mayor of Hula.

The Lebanese Army later arrested Fadi Ibrahim of Ein el-Hilweh near Sidon for firing the rocket. Ibrahim was said to be a member of Fatah al-Islam, which is linked to al-Qaida. According to Lebanese daily A-Safir, Ibrahim and his followers were responsible for the subsequently discovered rockets as well.

Shortly after midnight, four 122-millimeter rockets were fired at Israel from an area between Aita Shaab and Rumaysh in southern Lebanon. Two rockets landed near the Israeli localities of Biranit and Netu’a in the Western Galilee, some 700 meters from the Lebanese border. No injuries or damage were reported. Two additional rockets severely damaged a chicken coop and caused a propane gas tank to go up in flames. The Israel Defense Forces returned artillery fire at the launch site, causing no casualties.

The Abdullah Azzam Brigades, a group affiliated with al-Qaeda, reportedly claimed responsibility for the attack on Israel. Part of a statement attributed to the group read: “On Tuesday morning 29/11/2011 a unit from Abdullah Azzam Brigades shelled Zionist settlements in north Palestine from south Lebanon and the missiles have hit their targets. Victory is but from God.” The group later denied this and implied that responsibility lay with Syria and Hezbollah. Hezbollah itself denied any connection to the attack.

United Nations Secretary-General Ban Ki-moon condemned the attack and called for “maximum restraint” from the parties concerned. The United States State Department also condemned the attack, calling it a “provocative act” that undermined Lebanon’s stability and violated Resolution 1701.

A rocket fired at Israel from the southern Lebanese village of Majdal Silim fell short and hit a home in Hula, Lebanon phone cover waterproof, injuring a Lebanese woman.

Two rockets fired from Lebanon at Israel landed within Lebanon, according to Beirut officials.

The previous day, a Lebanese army patrol had discovered two ready-to-launch 107mm Grad rockets between the villages of Halta and Mari, about 2 miles from the Israeli border. The forces defused the rockets. IDF official Brig. Gen. Yoav Mordechai said Palestinian factions in Lebanon were probably behind the plot.

On November 22, the Lebanese army disarmed an additional rocket aimed at Israel, in Marjayoun, about 10 kilometers from the border.

A rocket was fired from south Lebanon towards Israel, but it was not clear where the rocket landed and there were no immediate reports of damage inside Israel.

Four Katyusha rockets fired from southern Lebanon targeted northern Israel, setting off air-raid sirens in Acre, Nahariya and additional areas in the Western Galilee, causing no casualties but some damage. The Iron Dome defense system intercepted one of the rockets. The Abdallah Azzam Brigades claimed responsibility for the attack. The United States condemned the rocket fire and called it a violation of UN Security Council Resolution 1701. Israel retaliated by carrying out an airstrike on a target near Beirut.

Three rockets were fired toward Israel. IDF retaliated by firing about 25 artillery shells on the area.

Two Katyusha rockets launched from Lebanon against Israel’s northern city of Nahariya landed in open territory. No injuries or damage were reported. IDF artillery responded by targeting the launch site in Lebanon.

A rocket fired from Lebanon hit a building in an open area in the Upper Galilee. Two children were lightly injured by shrapnel and four people were suffering from shock as a result of the attack.

Two rockets were fired into Israel by Lebanese militants

Brazil Home HULK 19 Jerseys

Brazil Home HULK 19 Jerseys

BUY NOW

$266.58
$31.99

, prompting rocket sirens in towns along the border, including Kiryat Shmona and Metula. IDF responded with artillery fire.

Three rockets were fired into north western Israel. Sirens sounded in the area of Nahariya and shlomi. No injures reported. The attack come a half a day after the killing of Samir Kuntar in Syria by Israeli air force. IDF responded with artillery fire.